Utstillingen Nothing But Space er spesielt tilrettelagt for Kunstpassasjen av Ann Lislegaard. Utstillingen har blitt til med utgangspunkt i verket Nothing But Space, 1997, som utfordrer vår oppfattelse av tid og rom. Kunstneren har filmet sitt eget aterlier, men rommet som møter oss har ingen rette linjer og alt er i bevegelse. Lislegaard har ikke filmet rommet direkte, men viser det til oss gjennom en speilfolie. Det myke og bølgende speilet gjengir rommet i en forvrengt, ”flytende” utgave. Gjenstandene og personene som beveger seg gjennom rommet blir strukket og bøyd på en måte som kan minne om en tur gjennom et speilkammer i en fornøyelsespark. Denne typen speil brukes blant annet av det amerikanske romfartsprogrammet NASA når de skal trene astronautene og forberede dem på hvordan det er å være vektløse. Ann Lislegaard har tilpasset verket Nothing But Space til Kunstpassasjen ved å skape en tidsforskyvning mellom de fem ulike projeksjonene.
